Priesterkolleg, Pfarrei, Pilgerseelsorge

Det pavelige teutonske kolleg Santa Maria dell’Anima

Prestekollegiet Santa Maria dell’Anima, grunnlagt i 1406 og under pavelig og keiserlig beskyttelse, huser sekularprester som driver videre studier ved de pavelige universiteter i Roma og kommer fra land som engang tilhørte Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Til kollegiet hører også den tysk-språklige menighet i Roma. Grunnet de nordiske bispedømmers nære forholde til den katolske kirke i Tyskland har også prester fra Norden bodd i kollegiet.

Historie

Det pavelige institutt Santa Maria dell’Anima (kollegiet, menighet og stiftelsen) strekker seg over en periode på mer enn 600 år. I følge nyere forskning ble kirken grunnlagt ca. år 1350, og den nevnes for første gang i en bulle fra pave Bonifatius IX, hvor ekteparet Johannes Peter and Katharina von Dordrecht nevnes som grunnleggere. Kirken ble vigslet til Guds mor under tittelen “beatae Mariae animarum” (Den salige Maria av sjelene) og tilknyttet misjonen som hospits for pilegrimer fra den tyske nasjon. En av de tidligere rektorene, Dietrich von Niem, besørget det økonomiske grunnlag for hospitset og gav det egne konstitusjoner.

Den 21. mai 1406 gav pave Innocent VII hospitset vergebrev, som plassert det under Den Hellige Stols særskilte beskyttelse og gjorde det til en pavelig stiftelse. Den samme pave bekreftet senere grunnleggelsen og understreket at hospitsets formål var å verge over fattige og pilegrimer fra den tyske nasjon, styrke dem og føre dem til helse og velvære. Viktigere for den senere utviklingen av Anima var tillatelse til å etablere en egen kirkegård, og at St. Andreas hospitalet ble knyttet til stiftelsen.
Ved en pavelig bulle fra pave Eugenius IV i 1444 fikk Anima ansvaret for det åndelige velvære for pilegrimer og de fattige ved regelmessig messefeiring og feiringen av sakramentene. Selv om den gotiske kirken stod ferdig kun et halv århundre før, ble det i 1499 bestemt å bygge en ny kirke. Grunnene for å bygge en ny kirke var rivalisering mellom de ulike nasjonene som brukte kirken og renessansens utvikling i Roma på den tiden. I 1542 ble den nye kirken konsekrert.
De senere århundrene var for Anima preget av en rekke meget krevende utfordringer for denne nasjonale institusjonen i Roma. Etter den franske revolusjon ble kirken plyndret av franske soldater og sakristiet brukt som stall for den franske hærs hester. Senere anså De spanske nederlandene Anima som egen eiendom, mens den meget sterke italienske innflytelsen truet Animas egenart slik den ble nedfelt i grunnleggelsen. Dette ble avgjort da det østerrikske keiserhus, grunnet dets protektoratmakt, korrigerte situasjonen ved i 1859 å grunnlegge et prestekolleg tilknyttet stiftelsen. I 1954 ble kirken gitt ansvar for pastoral omsorg for pilegrimer, en oppgave kirken ennå betrakter som sitt primære arbeid: å være for tysk-talende katolikker i Roma et hjem i utlendighet.

Kirkebygget

Den nåværende kirke er den tredje på dette sted og står som nabo for kirken Santa Maria della Pace. Utvendig karakteriseres kirken av et enkelt klokketårn som når omlag to og et halv etasje over selve kirkebygningen. I forbindelse med navnet “Santa Maria dell’Anima” er skulpturen over kirkens hovedinngangen verd særskilt oppmerksomhet: Himmeldronningen sittende med barnet Jesus på en trone, med to nakne skikkelser som ber om hjelp – to arme sjeler – som kneler på Marias sider.
Innvendig består kirken av tre kirkeskip med fire sidealtre på hver side. Disse åtte sidealtrene er viet til St. Benno, St. Anna, St. Markus (også kalt “Fugger kapellet”), Pietà, Markgravekapellet (også kalt “Korskapellet” eller “Centurionkapellet”), St. Barbara, St. Johannes Nepumuk og St. Lambert.
Et symbol som går igjen inne i kirken er det hellige romerske rikes to-hodede ørn, som tydelig viser at Anima står under Det romerske rike av den tyske nasjons beskyttelse, og at oppgaven som keiserlige beskyttere ble overtatt i det 18. århundre av habsburgerne.

Særskilte kunstverk

1) Alterbildet
Bildet ble først bestilt av Jakob Fugger, tiltenkt plass i “Fuggerkapellet” og malt av Giulio Romano i 1521-1522. Det bærer navnet Den hellige familie og viser Maria med Jesusbarnet stående foran henne, med St. Josef, samt St. Jakob og St. Markus. Disse er vernehelgnene for Jakob Fugger og de to Markus Fugger som er begravet i kapellet som bærer deres navn.

2) Gravmonumentet for pave Hadrian VI
Hadrian VI, født i Utrech i 1459 (og derfor av “den tyske nasjon”), var den siste ikke-italiener på Peters stol inntil den salige Johanne Paul II ble valgt i 1978. Etter tretten måneder som Kirkens øverste hyrde døde han 14. september 1523. Gravmonumentet ble reist av hans trofaste venn kardinal Willem van Enkevoirt, bygget av Baldassare Peruzzi, og består av tre deler. Grunndelen består av van Enkevoirts våpen og en inskripsjon om pavens liv. I mellomdelen, omkranset av halv-søyler, står de fire kardinaldydene. Over dydene gjengir en relieff pavens inntok i Roma etter hans valg (han var da biskop av Tartosa, Spania). Byen Roma er representert ved Tiberen (avbildet som en liggende mann), hunn-ulven, Romulus og karakteristiske eksempler på arkitektur. Hoveddelen over er sarkofagen med den sovende Hadrian, kledd i pontifikalier og tiaraen på hodet som han støtter med en hånd. Sarkofagen bærer pavens våpen og hans navn. Inskripsjonen under sarkofagen, fra Pliny, peker på den meget ulykkelige tid Hadrian VI var satt til ledet Kirken.

3) av Salviati, Saraceni, Lorenzetto og Sermoneta
Salviati malte verkene i Markgravekapellet som stod ferdig i 1550. Saraceni er ansvarlig for bildene om St Bennos mirakel og St. Lamberts martyrdød, i kapellene som bærer helgenenes navn, begge er fra 1618. Lorenzetto, som var gift med Giulio Romanos søster, utarbeidet statuen av Pietà, et arbeid som stod ferdig i 1532 var alterbilde frem til 1560. Kunsten i Fuggerkapellet stor Sermoneta for, arbeider særegne grunnet den presisjon som ble nedlagt i arbeidet.

Messetider (alle messer er på tysk)

Mandag til lørdag: kl. 18.00
Søndag: kl. 10.00

Kontaktinformasjon

Santa Maria dell’Anima
Deutschsprachige Katholische Seelsorge in Rom
Via di Santa Maria dell’Anima 65
I – 00186 Roma
Tel.: 0039 06 68801394
Fax: 0039 06 682818286
E-post: gemeinde@pisma.it